Tariffavtale-finner — hvilken avtale gjelder for deg?
Søk på yrket ditt og få fagforening, tariffavtale og startlønn. Dekker 40+ norske yrker og hovedsammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne — enten du jobber i privat sektor, i kommunen, i staten eller i et helseforetak.
Eller velg direkte:
Slik fungerer det norske tariffsystemet
Det norske arbeidsmarkedet er organisert gjennom fire hovedsammenslutninger — LO, YS, Unio og Akademikerne — som forhandler med motpartene NHO, Virke, KS, staten og Spekter. Partene kommer sammen annethvert år i hovedoppgjør (2026, 2028) og i mellomoppgjør de øvrige årene.
Resultatet blir tariffavtaler som setter minstelønn, satser for overtid og skift, ferie, pensjon og oppsigelsesvilkår. I praksis er en tariffavtale sammensatt av en hovedavtale (generelle spilleregler) og en overenskomst (bransjespesifikke satser). Mange avtaler inneholder også egne protokoller for lokale forhandlinger — der arbeidsgiver og tillitsvalgte avtaler tilleggslønn på toppen av sentrale satser.
I noen bransjer har Tariffnemnda vedtatt allmenngjøring. Da gjelder minstelønnsbestemmelsene i tariffavtalen som lov for alle ansatte i bransjen, også de som jobber i bedrifter uten avtale. Bygg, renhold, overnatting/servering, godstransport, skipsverftsindustri og fiskeindustri er de viktigste bransjene med allmenngjort lønn i 2026.
Vanlige spørsmål om tariffavtaler
En tariffavtale er en kollektiv avtale mellom arbeidsgiversiden (NHO, Virke, KS, staten, Spekter) og en eller flere arbeidstakerorganisasjoner (LO, YS, Unio, Akademikerne og deres forbund). Den setter minstelønn, arbeidstid, ferie, pensjon, overtidsregler og andre rettigheter. Rundt 68 % av norske arbeidstakere er dekket av tariffavtale — lavere enn i Danmark, men mye høyere enn USA.
Du er dekket om arbeidsgiveren din er bundet av en tariffavtale — enten via bransjeavtale eller direkte avtale med fagforeningen. I offentlig sektor (stat, kommune, fylke, helseforetak) er nesten alle dekket. I privat sektor varierer det — bygg, industri, varehandel og transport har høy dekningsgrad, mens IT og konsulent har lavere.
Bruk søkefeltet øverst på denne siden — skriv inn yrket og få fagforening, tariffavtale og startlønn. Du kan også se arbeidskontrakten din (tariffavtalen nevnes vanligvis), spørre arbeidsgiver direkte eller kontakte fagforeningen som dekker bransjen. For offentlig sektor finner du alt hos KS (kommune), SPK (staten) eller Spekter (helseforetak).
Lønn og arbeidsvilkår forhandles individuelt mellom deg og arbeidsgiver, kun innenfor rammene av arbeidsmiljøloven og ferieloven. Uten tariffavtale mister du tilgang til lokale forhandlinger, AFP i privat sektor og ofte bedre pensjonsordning. Du kan fortsatt være medlem av en fagforening — Tekna, NITO og Econa gir rådgivning, lønnsstatistikk og juridisk hjelp uten at arbeidsgiver må ha tariffavtale.
Nei. Allmenngjøring betyr at Tariffnemnda har bestemt at minstelønnen i en tariffavtale skal gjelde alle ansatte i bransjen — også der arbeidsgiver ikke har signert avtalen. Allmenngjort minstelønn gjelder bl.a. bygg, skips- og verftsindustri, renhold, fiskeindustri, landbruk, overnatting/servering, godstransport og persontransport med turbuss. For disse bransjene er minstelønnen rettslig bindende.
LO er den største og dekker industri, bygg, transport og kommunesektoren (Fagforbundet, Fellesforbundet m.fl.). YS har private tjenesteyrker (Delta, Parat, Finansforbundet). Unio organiserer høyere utdannede i offentlig sektor (Utdanningsforbundet, NSF, Politiets Fellesforbund). Akademikerne dekker universitetsutdannede i privat og offentlig sektor (Tekna, NITO, Legeforeningen, Juristforbundet, Econa).
Hva betyr avtalen for lønna di?
Se oppdatert lønnsstatistikk for yrket ditt — SSB-tall, intervaller og forhandlingstips.