Dagpenger fra NAV: krav, sats og hvor lenge du får
Slik fungerer dagpenger fra NAV: minsteinntekten du må ha hatt, hvordan dagpengegrunnlaget regnes ut, ventetid ved egen oppsigelse og hvor lenge stønaden varer.
Dette får du svar på i artikkelen:
Hva er dagpenger og hvem har rett?
Dagpenger er den viktigste inntektssikringen når du blir arbeidsledig i Norge. Ordningen er en del av folketrygden og skal gi deg noe å leve av mens du søker ny jobb. Reglene er hjemlet i folketrygdloven kapittel 4, og NAV forvalter både søknad, beregning og utbetaling. Denne guiden går gjennom vilkårene, hvor mye du kan få, ventetidsreglene og hvor lenge stønaden varer.
For å ha rett til dagpenger må du som hovedregel ha vært arbeidstaker og ha tapt arbeidsinntekt, ha fått arbeidstiden redusert med minst 50 prosent, være registrert som arbeidssøker hos NAV og være reell arbeidssøker. Å være reell arbeidssøker betyr at du er villig til å ta hvilket som helst arbeid hvor som helst i landet, og at du er disponibel for arbeidsmarkedet. Er du under utdanning på fulltid, faller du normalt utenfor.
Selvstendig næringsdrivende har tradisjonelt hatt svakere dekning enn arbeidstakere, fordi dagpengegrunnlaget bygger på pensjonsgivende arbeidsinntekt. Frilansere og oppdragstakere som har fått lønn med skattetrekk, regnes derimot ofte som arbeidstakere i dagpengesammenheng. Er du usikker på egen status, be NAV om en konkret vurdering før du regner med ytelsen.
Kravene for å få dagpenger
Det første og viktigste vilkåret er minsteinntekten. Etter folketrygdloven § 4-4 må du ha hatt en arbeidsinntekt på minst 1,5 ganger grunnbeløpet siste avsluttede kalenderår, eller minst 3 ganger grunnbeløpet i løpet av de tre siste avsluttede kalenderårene. Grunnbeløpet justeres hvert år 1. mai, og ligger nå på i overkant av 130 000 kroner. Det er den faktiske arbeidsinntekten som teller, ikke hva du forventer å tjene framover.
Bare arbeidsinntekt regnes med i minsteinntekten. Kapitalinntekt, leieinntekter, pensjon og de fleste trygdeytelser holdes utenfor. Foreldrepenger og svangerskapspenger likestilles derimot med arbeidsinntekt i denne sammenhengen. Har du hatt et år med lav inntekt på grunn av permisjon, kan treårsregelen redde retten din selv om siste år alene var for svakt.
I tillegg til inntektskravet må du ha tapt minst halvparten av arbeidstiden din. Mister du en deltidsjobb, men beholder en annen, ser NAV på den samlede reduksjonen. Du må også melde deg som arbeidssøker hos NAV — helst allerede dagen etter siste arbeidsdag — og sende søknad om dagpenger. Søknaden kan sendes tidligst når du er registrert, og det lønner seg å søke raskt fordi ytelsen tidligst løper fra søknadstidspunktet.
Etter folketrygdloven § 4-4 må du ha hatt en arbeidsinntekt på minst 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) siste avsluttede kalenderår, eller minst 3 G i løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene. Med grunnbeløpet på om lag 130 000 kroner tilsvarer det rundt 195 000 kroner siste år eller cirka 390 000 kroner over tre år. Bare arbeidsinntekt teller — kapitalinntekt og trygdeytelser regnes ikke med.
Så mye får du — dagpengegrunnlag og sats
Størrelsen på dagpengene bestemmes av dagpengegrunnlaget ditt. Grunnlaget er den gjennomsnittlige arbeidsinntekten din siste avsluttede kalenderår, eller snittet av de tre siste kalenderårene dersom det gir et høyere tall. NAV velger automatisk det alternativet som gir mest for deg. Inntekt over 6 ganger grunnbeløpet regnes ikke med i grunnlaget — det er et tak på hvor mye høy lønn som kan telle.
Selve dagpengesatsen utgjør om lag 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget på årsbasis. Dette fordeles over 260 stønadsdager i året, altså fem dager per uke. Har du forsørgeransvar, får du i tillegg et barnetillegg med et fast kronebeløp per barn under 18 år for hver stønadsdag. Dagpenger er skattepliktig inntekt, og NAV trekker skatt før utbetaling akkurat som en arbeidsgiver ville gjort.
Et eksempel: hadde du en arbeidsinntekt på 480 000 kroner i fjor, blir dagpengegrunnlaget 480 000 kroner. Om lag 62,4 prosent av dette gir rundt 299 000 kroner i året før skatt, eller drøyt 1 150 kroner per stønadsdag. Har du to barn, kommer barnetillegget på toppen. Tallene er før skattetrekk, så nettobeløpet på konto blir lavere.
Ventetid og forlenget ventetid
Selv om du oppfyller alle vilkårene, får du ikke penger fra første dag. Etter folketrygdloven § 4-9 er det en ordinær ventetid på tre dager før dagpengene begynner å løpe. Dette er en egenandel som gjelder alle, uansett hvorfor du ble ledig. Ventetiden løper fra det tidspunktet du ellers ville hatt rett til dagpenger.
Sa du opp jobben selv, eller mistet du den på grunn av eget forhold, kommer det i tillegg en forlenget ventetid. Etter folketrygdloven § 4-10 ilegger NAV normalt minst 18 ukers forlenget ventetid uten dagpenger i slike tilfeller. Formålet er at ordningen ikke skal dekke den som frivillig gjør seg selv arbeidsledig uten god grunn. Ved gjentakelse eller avslag på tilbudt arbeid kan ventetiden bli lengre.
Du kan slippe forlenget ventetid dersom du hadde rimelig grunn til å slutte. Flytting fordi ektefelle eller samboer har fått jobb et annet sted, mobbing eller trakassering på arbeidsplassen, eller helseforhold dokumentert av lege regnes ofte som rimelig grunn. Det avgjørende er at du kan dokumentere forholdet skriftlig når du søker. Kontakt gjerne fagforeningen din for hjelp til å vurdere om grunnen holder.
Meldekort og aktivitetsplikt
Når dagpengene er innvilget, må du sende meldekort hver fjortende dag for å beholde dem. På meldekortet oppgir du hvor mange timer du eventuelt har jobbet, om du har vært syk eller bortreist, og om du fortsatt ønsker å være registrert som arbeidssøker. Har du hatt noe arbeid i perioden, avkortes dagpengene mot timene du har jobbet, slik at det alltid lønner seg å ta arbeid.
Meldekortet er en absolutt forutsetning for utbetaling. Glemmer du å sende det innen fristen, stanser NAV utbetalingen automatisk, og du må ta kontakt for å få den i gang igjen. Gjentatte forsinkelser kan føre til at retten din må vurderes på nytt. Sett en fast påminnelse hver fjortende dag, og send kortet så snart meldeperioden er over.
Som dagpengemottaker har du også en aktivitetsplikt. Du skal søke aktivt på jobber, møte når NAV kaller deg inn, og delta på arbeidsmarkedstiltak du får tilbud om. Takker du nei til et konkret og passende jobbtilbud uten rimelig grunn, kan NAV stanse dagpengene i en periode. Ta vare på dokumentasjon på søknadene dine, slik at du kan vise at du er en reell arbeidssøker.
Hvor lenge varer dagpengene?
Hvor lenge du kan motta dagpenger, avhenger av hvor høyt dagpengegrunnlaget ditt var. Etter folketrygdloven § 4-15 er den maksimale stønadsperioden 104 uker — altså to år — dersom grunnlaget var minst 2 ganger grunnbeløpet. Var grunnlaget lavere enn 2 G, er maksimal periode 52 uker. Perioden regnes i stønadsdager, ikke kalenderdager.
Stønadsperioden teller bare ned de dagene du faktisk mottar dagpenger. Er du i arbeid en periode, eller lar være å sende meldekort, brukes ikke av kvoten din for de dagene. På den måten kan en toårsperiode strekke seg over lengre kalendertid hvis du veksler mellom arbeid og ledighet. Når hele perioden er brukt opp, må du opparbeide ny rett gjennom nytt arbeid som igjen oppfyller minsteinntekten.
Kombiner denne guiden med vår gjennomgang av oppsigelse og oppsigelsestid, og bruk brutto-netto-kalkulatoren til å regne ut hva dagpengene faktisk gir deg etter skatt.
FAQ
Etter folketrygdloven § 4-4 må du ha hatt en arbeidsinntekt på minst 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) siste avsluttede kalenderår, eller minst 3 G i løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene. Med grunnbeløpet på om lag 130 000 kroner tilsvarer det rundt 195 000 kroner siste år eller cirka 390 000 kroner over tre år. Bare arbeidsinntekt teller — kapitalinntekt og trygdeytelser regnes ikke med.
Ja, men du får normalt forlenget ventetid. Etter folketrygdloven § 4-10 ilegger NAV en forlenget ventetid på minst 18 uker uten dagpenger hvis du selv har sagt opp uten rimelig grunn, eller har mistet jobben på grunn av eget forhold. Har du en rimelig grunn — for eksempel flytting med samboer, mobbing eller helseforhold — kan du slippe forlenget ventetid. Legg ved dokumentasjon når du søker.
Dagpengene utgjør om lag 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget ditt på årsbasis. Grunnlaget er den gjennomsnittlige arbeidsinntekten din siste avsluttede kalenderår, eller snittet av de tre siste årene hvis det gir høyere grunnlag. Inntekt over 6 G regnes ikke med. I tillegg får du et barnetillegg per barn under 18 år for hver dag du mottar dagpenger.
Maksimal stønadsperiode er 104 uker (to år) hvis dagpengegrunnlaget var minst 2 G, og 52 uker (ett år) hvis grunnlaget var lavere enn 2 G, jf. folketrygdloven § 4-15. Perioder du er i arbeid eller ikke sender meldekort teller ikke ned stønadsperioden. Når perioden er brukt opp, må du opparbeide ny rett gjennom nytt arbeid.
Ja. Du må sende meldekort til NAV hver fjortende dag, der du oppgir hvor mye du har jobbet, om du har vært syk eller borte, og om du fortsatt er reell arbeidssøker. Glemmer du meldekortet, stanses utbetalingen, og gjentatte forsinkelser kan føre til at saken må vurderes på nytt. Meldekortet er også grunnlaget for at NAV beregner riktig beløp hvis du har hatt noe arbeid.
Karriererådgiver med 11 års erfaring fra NAV og Manpower. Spesialist på CV-utforming og ATS.
Klar til å oppdatere CV-en din?
Se komplette CV-eksempler per yrke med profiltekster, kompetanser og arbeidserfaring.